English version of this page

Andersen-gruppen publiserer artikkel i Nature Communications: Proteindesign kan gi medisiner som varer lenger og kan gi sprøytefri behandling

I en studie publisert i Nature Communications (ekstern lenke) viser forskerne at et nytt fusjonsprotein holder seg mye lenger i blodet hos mus, gir en mer langvarig økning i røde blodceller enn et kommersielt langtidsvirkende EPO-legemiddel, og kan tas opp gjennom nesen. Førsteforfatter er Aina Karen Anthi, og studien er ledet av Jan Terje Andersen, professor i biomedisinsk innovasjon ved UiO.

Gruppebilde av forskerne fra Andersen-gruppen som har deltatt i studien

Lagarbeid. Forskerne fra Andersen-gruppen som har deltatt i studien. Førsteforfatter Aina Karen Anthi står i midten, med Simone Mester og Sopisa Benjakul til venstre, og Daniela Bejan og Kristin Hovden Aaen til høyre. Hovden Aaen var ikke til stede da bildet ble tatt, og er satt inn ved hjelp av KI. Foto: Moment Studio

Proteinmedisiner forsvinner raskt fra blodet

Erytropoietin, bedre kjent som EPO er et hormon som stimulerer produksjonen av røde blodceller. EPO-legemidler brukes mot blodmangel (anemi), blant annet hos pasienter med kronisk nyresykdom og hos kreftpasienter som får cellegift.

De første EPO-legemidlene har en halveringstid på bare 4–11 timer når de gis i blodåre (intravenøst), og pasientene kan trenge sprøyter opptil flere ganger i uken. For personer som trenger behandling over tid eller livet ut, kan gjentatte sprøyter være en belastning i hverdagen. 

Nyere varianter varer lenger, men må fortsatt gis med sprøyte. Det er også krevende å få proteinlegemidler tatt opp gjennom slimhinner, for eksempel i nesen eller lungene.

En bedre transportør

Albumin er det vanligste proteinet i blodet og har en halveringstid på rundt tre uker hos mennesker. Det skyldes at albumin binder seg til en reseptor som heter FcRn, og som redder albumin fra å bli brutt ned. Den samme reseptoren kan også frakte albumin over slimhinner.

Andersen-gruppen har tidligere utviklet en albuminvariant, kalt QMP, som binder seg langt sterkere til menneskelig FcRn enn vanlig albumin (Science Translational Medicine, 2020) (ekstern lenke). I den nye studien koblet forskerne EPO genetisk til denne varianten.

– Vi har endret albuminbæreren som det terapeutiske EPO-proteinet er koblet til. På den måten kan vi påvirke både hvor lenge det terapeutiske molekylet blir værende i blodet, og hvordan det transporteres gjennom bestemte barrierer i kroppen. Studien viser hvordan kunnskap om kroppens egen biologi kan brukes til å utvikle proteinbaserte teknologier med tilpassede egenskaper, forklarer Andersen.

Varer lenger i blodet

Forsøkene ble gjort i mus som har den menneskelige varianten av FcRn. Gitt intravenøst hadde EPO koblet til QMP-albumin en halveringstid på 5,7 dager, mot 1,1 dager for EPO koblet til vanlig albumin, altså over fem ganger lenger. QMP-versjonen kunne påvises i blodet i opptil 27 dager, mens versjonen med vanlig albumin ikke lenger kunne måles etter 10 dager. Halveringstiden var omtrent den samme når proteinet ble gitt under huden (subcutant).

Fusjonsproteinet bandt EPO-reseptoren like godt som det langtidsvirkende EPO-legemiddelet darbepoetin alfa. Etter én enkelt dose økte begge antallet røde blodceller, men mens effekten avtok etter en uke hos musene som fikk darbepoetin alfa, holdt nivået seg høyt i to uker med QMP-versjonen. Etter 24 dager hadde disse musene fortsatt flere røde blodceller enn musene som fikk darbepoetin alfa.

Tatt opp gjennom nesen

Da proteinet ble gitt i nesen, nådde fem ganger så mye av QMP-versjonen blodet som av versjonen med vanlig albumin. Sammenlignet med darbepoetin alfa gitt på samme måte ga QMP-versjonen en større og mer langvarig økning i røde blodceller.

– Det er særlig spennende at vi kan kombinere en lang virkningstid i blodsirkulasjonen med transport over selektive slimhinner. Resultatene viser at albumin og reseptoren det binder til, kan brukes som et transportsystem for å levere terapeutiske proteiner, sier Andersen.

Et samarbeid på tvers av land

Studien er gjennomført av forskere ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus sammen med internasjonale samarbeidspartnere inkludert  The Jackson Laboratory i USA og Roche i Tyskland (ekstern lenke).

 Forskningen er blant annet støttet av Forskningsrådet gjennom ordningen for Sentre for fremragende forskning og andre bevilgninger, Helse Sør-Øst og Novo Nordisk Fonden gjennom et «Distinguished Innovator Grant»..

Veien videre

Studien er preklinisk, og resultatene er så langt vist i mus. Forskerne mener at prinsippet kan gjøre det mulig å gi EPO sjeldnere, og i noen tilfeller uten sprøyte.

– Målet er å vise hvordan kunnskap om kroppens biologi kan brukes til å designe proteiner med egenskaper som er nyttige for utvikling av nye legemidler. Kombinert med bioteknologi kan denne kunnskapen på sikt gi skreddersydde behandlinger som gjør en forskjell for pasientene. Det kan bety medisiner som gis sjeldnere, og i noen tilfeller uten sprøyter, sier Andersen.

Les mer

Anthi AK, Bejan D, Mester S, et al. A human erythropoietin-albumin fusion protein tailored for enhanced plasma half-life and delivery across mucosal surfaces. Nature Communications. 2026;17:10780. doi:10.1038/s41467-026-78243-z

Bern M, et al. An engineered human albumin enhances half-life and transmucosal delivery when fused to protein-based biologics. Science Translational Medicine. 2020;12(565):eabb0580. doi:10.1126/scitranslmed.abb0580

 

Kunstig intelligens er brukt som hjelpemiddel i arbeidet med denne saken. Teksten er bearbeidet og kvalitetssikret av forfatteren.

 

 

Av Oddrun Kristiansen
Publisert 4. nov. 2026 22:44 - Sist endret 8. nov. 2026 13:39